Oslo lecture. Podcast Franz Ruppert
Trauma, symptomer og sykdom
Vanskelige livserfaringer setter spor. Krenkelser, mobbing, incest, seksuelle overgrep, utrygghet og omsorgssvikt i tidlig barndom ligger ofte bak smerte og sykdom i voksen alder. Også generasjonsoverførte traumer setter spor.
Ordet trauma er gresk og betyr å gjennomhulle noe som er intakt. Sagt på en annen måte har kroppen eller sjelen fått en skade eller et sår. For bare noen år tilbake var ordet traume nærmest et tabuord. Heldigvis har dette endret seg drastisk de siste årene. Forfattere, forskere og journalister har publisert et stort antall bøker og artikler om temaet og ordet traume er nå et vanlig brukt ord i norsk språk. Forfattere som Anna Luise Kirkengen, Ane Brandzæg Næss, Kari Killen, Inga Marte Thorkildsen, Franz Ruppert , Marta Thorsheim m.fl. har alle i 2015 kommet med bøker som bidrar med kunnskap om hvor sårbare vi er som små barn, og hvordan krenkelser i egen eller forfedrenes barndom setter varige spor som kan komme til uttrykk gjennom mange forskjellige symptomer, også når vi blir voksne. Dr. Gabor Maté’s forskning, bl.a. publisert i hans bok «Når kroppen sier nei», bygger opp under arbeidene til forfatterne nevnt ovenfor. Å få vite om sammenhengen mellom erfaringer og følelser kan gi mening, og når noe ikke er meningsløst, men forståelig, kan det i seg selv være en lettelse. Det kan være det som skal til for å komme i gang med en prosess der man bearbeider krenkelser og vonde erfaringer. Dr. Siegels bok innen nevrobiologi «Pocket guide to Interpersonal neurobiology» og Joachim Bauers bok «Hvorfor jeg føler det du føler» er viktige bidrag til forståelsen av hvordan speiling gjennom representanter kan aktivere speilnevroner i hjernen og gjøre det mulig å vekke minner, både eksplisitte og implisitte. Traumer setter spor og kan gi symptomer og sykdommer. De kan også være en hindring for å leve livet slik vi ønsker.
Avtrykket eller tidlige traumer – Gabor Maté med flere – utdrag fra filmen In Utero:
Veien fra stress til traume
Traumatiske hendelser er ikke noe man bare kommer seg av, slik tilfellet er med kortvarige stressende opplevelser. Tilsvarende er det med stress over lang tid. Det har samme effekt som traumatiske hendelser, det gir de samme symptomene og kan i seg selv føre til traumatisering. Traumatiske hendelser og langvarig stress fortsetter å virke i psyken helt til de blir konkret terapeutisk bearbeidet. Enhver stressende eller truende situasjon som vi ikke kan redde oss ut av ved å kjempe eller flykte (noen ganger vil det forverre situasjonen), er en traumatisk opplevelse som kan gi varige sår. Et traume er derfor en opplevelse der stressnivået blir uhåndterlig. Resultatet blir at vi ender opp i hjelpeløshet og intens smerte, og kroppens vanlige reaksjonsmønstre og forsvarsmekanismer strekker ikke til. I stedet tar den i bruk de mest drastiske overlevelsesmekanismene som er ubevegelighet og frys. Dette skjer fysisk i kroppen (muskulært og kjemisk), og det skjer psykisk ved at opplevelsen og minnene om den fryses og skilles fra resten av psyken. På fagspråket heter dette dissosiering og spalting av den psykiske strukturen.
Thomas R.Verny – «still face» eksperimentet – utdrag fra filmen in Utero
Hva skjer med psyken ved traumatisering?
Onno Van der Harth, Ellert R. S. Nijenhuis og Kathy Steel presenterer i boken «Haunted Self» en todelt modell for traumer: «The emotional personality (EP)» og «The apparently normal personality (ANP)». Prof. Ruppert har gjennom sin forskning og sitt praktiske arbeid beskrevet en tredelt modell hvor EP = den traumatiserte delen (TD), og hvor ANP deles i to meningsfylte områder: den sunne delen (SD) og overlevelsesdelen (SD). Gjennom denne tredelingen viser prof. Ruppert på en forståelig og gjenkjennbar måte hva som skjer når vi opplever mer enn vi kan håndtere og integrere, og kropp og psyke skiller lag (spalting) for at vi skal kunne overleve. Først på dette stadiet, når kropp og psyke må skille lag for at vi skal overleve, betegner Ruppert hendelsen som traumatisk. For at en opplevelse skal være traumatiserende, kan vi definere disse fire tilstandene:
- Overveldende. Situasjonen oppleves som totalt overveldende for den det gjelder.
- Hjelpeløshet. Den involverte føler seg helt hjelpeløs.
- Livstruende. En følelse av å ikke kunne overleve, en følelse av at eksistensen er truet.
- Spalting/fragmentering av psyken i ulike deler:
- Sunn del: Dette er sunne strukturer som er opparbeidet før det vanskelige skjedde.
- Traumatisert del: Dette er den delen av psyken/sjelen som inneholder de overveldende følelsene og minnene fra hendelsen(e). Disse blir «frosset ned» i underbevisstheten, men de ligger og vaker og kan når som helst komme til overflaten trigget av lyder, lukter, hendelser og mennesker.
- Overlevelsesdel: Dette er mestringsstrategier som gjør hva de kan for å forhindre at traumefølelsene, minnene og fornemmelsene fra hendelsen skal komme til overflaten. Også kalt beskyttelses strategier.
Ulike typer trauma, også kjærlighetstraumer
Traumer kan blandt annet oppstå som følge av naturkatastrofer, menneskelig vold, incest, seksuelle overgrep og mangel på kjærlighet. De kan videre deles i
- Identitets traumer
- Kjærlighetstraumer
- Seksuell traumatisering
- Traumatisering av egne handlinger
Prof. Franz Ruppert har i 30 år forsket på psykotraume, og funnene underbygger at konstellasjoner basert på Intensjons Metoden er en god metode ved alle typer traumatiseringer og krenkelser.
Trygg og varig bearbeiding av trauma
Under bearbeiding av trauma er det viktig at klienten er trygg og får jobbe i et tempo som kjennes riktig. Intensjonsmetoden, sammen med våre etiske retningslinjer, legger til rette for at man skal utvikle og forsterke sine sunne deler, gjennomskue og finne gode alternativer til overlevelsesmekanismene og bearbeide traumene innenfor en trygg ramme. Slik kan man ta stegene i retning av større frihet.
Forskning og erfaring viser også at traumer går i arv hvis de ikke bearbeides. Dine utfordringer kan med andre ord ha sin opprinnelse i traumatiske hendelser dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ble utsatt for. Problemer barnet ditt har, kan også ha sin rot i opplevelser som ligger lenger bak i slekten.
Intensjonsmetoden
Intensjons metoden er en effektiv metode for personlig utvikling og psykoterapi. Metoden gjør det mulig å bearbeide, håndtere og forstå hva som hindrer deg i å leve et godt liv, og til å bearbeide dette. Slik vil du også bli i stand til å uttrykke ditt sanne jeg. Å leve som den du virkelig er.
Kjenner du deg igjen i noen av disse symptomene?
- Vanskeligheter i relasjoner privat eller på jobb
- Søvnvansker
- Uforklarlige kroniske plager eller smerter
- Lite energi
- Nedstemthet
- Konsentrasjonsvansker
- Hukommelsestap
- Ubesluttsomhet
- Hyperaktivitet
- Uro
- Seksuelle funksjonsforstyrrelser
Da kan Traumaterapi med Intensjonsmetoden være noe for deg.
For en introduksjon anbefaler vi at du kommer på vår gratis informasjonskveld.
For å få en dypere forståelse kan du se på tilbudene innen selvutvikling eller utdanning.