Min Kropp, Mitt Traume, Mitt Jeg

kr 469,00

Fysisk lidelse – skjebne eller psykotrauma?

Alle opplever fysiske plager. Det er normalt å ha vondt her og der, og kroppen får ofte arr fra ulykker, blir slitt av hardt arbeid eller føles sliten etter fødsler. Men hvorfor har noen barn sykdommer som ADHD, eksem eller astma som ikke blir bedre? Hvorfor velger noen ungdommer å skade kroppen med rusmidler eller sulte seg selv? Er hjerteinfarkt på grunn av stress en naturlig risiko? Er kreft noe vi ikke kan unngå? Må vi akseptere demens i alderdommen? Skal vi bare leve med sykdommer som diabetes, revmatisme eller svulster og nøye oss med behandling som lindrer symptomer eller reparerer skader?

Velg bokform

Nullstill

Sykdommer er ikke skjebnebestemte

Mange eksempler fra min terapeutiske praksis dokumenterer at sykdommer absolutt ikke er skjebnebestemte, aldersavhengige eller et tegn på dårlige gener. Når vi ser nærmere etter, viser det seg at de er et resultat av livserfaringer som vi psykisk ikke har kunnet bearbeide. Sykdom er en følge av psykotrauma som har manifestert seg i kroppen. Dette ser vi stadig i de terapeutiske gruppene der jeg jobber med intensjonsmetoden og identitetskonstellasjoner:

«Jeg vil vite hvorfor jeg er syk.» Dette er intensjonen til en seminardeltaker som er dialysepasient. I hennes konstellasjon kommer det tydelig fram seksuelt misbruk i tidlig barndom. Smerten og tårene over denne hendelsen klarer hun ennå ikke å uttrykke. Det lille barnet i henne må fortsatt late som om ingenting vondt noensinne skjedde, og som om alt var i skjønneste orden da hun var liten.
«Jeg vil bli kvitt kjevesmertene mine.» Slik formulerer en annen kvinne intensjonen sin. I hennes konstellasjon viser det seg at trekkingen av en visdomstann nå har åpnet døren til et psykotrauma fra lang tid tilbake: smerten over en abort hun hadde tatt.
«Jeg vil ha tilbake lungene mine.» Dette er intensjonen til neste deltaker på kurset. Hun er storrøyker. I hennes konstellasjon kommer det fram at hun som foster led under morens høye nikotininntak. Allerede før fødselen sto hun overfor den umulige situasjonen at hun verken kunne bli i morens mage eller ønsket å komme ut, siden marerittet også ville fortsette der. Med hver sigarett gjentar hun sitt eget psykotraume, som allerede startet prenatalt fordi moren ikke ønsket henne og ikke tok hensyn til henne.

Etter min erfaring lønner det seg alltid å undersøke grunnen for, og innse at et psykotrauma har vidtrekkende konsekvenser for både kroppen og psyken hos oss mennesker.

I tillegg må man: