Generelle observasjoner under selvmøtene
- En-til-en som første selvmøtet. Kjentes tryggere for klientene og de kunne bli kjent med meg og terapiformen
- Jeget blir ikke med som resonans-element. Jeget er så avspaltet, at intensjonsgiver ikke har kontakt med det. Når jeget mangler, har vi ingen indre referansepunkt for våre tanker, følelser og vår tenkning (1)
- Vanskeligheten å stå autonom i prosessen. Utfordrende for mange øvelsesklienter å velge sin intensjon selv
Refleksjon av terapeutrollen
Å være tålmodig og å stå i det ukjente
Støtte klienten i prosessen og holde et trygt rom
Gi intensjonsgiveren nok rom og ikke intervenere for tidlig, stole på prosessen’s utvikling og selvreguleringen av klienten’s psyke
Jeg skal møte klienten der hun/han er i dag
Være tilstede, ikke ha noen forventninger og holde rammen av klienten’s intensjon
Refleksjon av terapeutrollen
Min største utfording: å vite hvor mye jeg skal intervenere
Hovedspørsmålet: Hvilke grunnleggende, eksistensielle behov hadde jeg, som ikke ble møtt?
Ved intervensjon er det viktig at intensjonsgiveren ikke bare repeterer setningen uten å komme i følelsesmessig kontakt
Veiledningsselvmøter: for å bevisstgjøre og bearbeide det jeg har møtt i meg i møte med klienten
Egenterapi for min selvutvikling: redusere faren at klienten kan henge fast i terapien der jeg selv henger fast i som terapeut eller at jeg overfører noe til klienten
Refleksjon av terapeutrollen
Intensjonsgiveren må selv kunne bestemme hvor langt hun/han vil gå
Vi kan bare løse opp konsekvensene av traumatiseringen, når vi selv har autoriteten til å håndtere det som skjedde
Ikke definere det klienten har opplevd
Hvis jeg vil presse frem noe, så er det min egen overlevelse
Menneskelige psyken er selvregulerene: Selvreguleringen starter med at intensjonsgiveren selv velger hvem hun/han vil snakke med av delene og velger intensjonen selv
Refleksjon av terapeutrollen
God forståelse av og være trygg i teorien
Vi må først kunne anerkjenne hva vi har opplevd og konsekvensene av det, før vi kan komme i kontakt med de dype avspaltete følelsene våre
For at vi kan komme i kontakt med disse dype følelsene, må vi først anerkjenne hva vi hadde trengt (våre eksistensielle behovene)
Ikke overforklare teorien for klienten
Referanser
(1) Ruppert, F. (2019). Kjærlighet, lyst og traume
(2) Bildet side 5: https://www.politics-dz.com/en/concept-of-relativeautonomy-model-of-state/
